Ett år siden

I går var det ett år siden Utøya-tragedien og eksplosjonen i Oslo. Ett år med sorg. Ett år med smerte. Ett år med sinne. Og ett år med glede over de gode minnene man har med ofrene.
Jeg satt med dataen på fanget i går og så på konserten på Rådhusplassen. Tårene trillet når sangen "Some die young" ble sunget. Det hele føles som et vondt mareritt. Tiden har gått så utrolig sakte men allikevel så utrolig fort. Ett helt år siden jeg satt klistret til tv'en, dataen og papiravisene for å følge med og holde meg oppdatert.




Tankene mine går fortsatt til de pårørende og etterlatte. Norge har blitt sterkere og mer slått sammen. Som regel må det dessverre noe tragisk til for at det skal skje noe positivt i enkelte tilfeller. Som denne. Jeg elsker Norge. Jeg elsker menneskene i dette vakre, naturrike landet. Norge<3