Herregud, er det ikke sykt hvordan fortiden kan ta deg igjen!! Jeg blir nesten litt skremt. For nesten ett år siden gikk jeg ut av et forhold som ikke varte mer enn 1 års tid. Før jeg møtte han var jeg en gladjente med MASSE energi og som elsket oppmerksomhet. Og nå tenker du sikkert at jeg sluttet å være sånn etter jeg møtte han, og jo, på en måte, men ikke på en negativ måte. Jeg ble mer reflektert og voksen i den perioden jeg var sammen med han. Han er den beste gutten man kan ha. Nå er vi bare gode venner, og vi passer vel egentlig bedre som det.
Men det var egentlig ikke poenget, nå begynner jeg å falle tilbake til den jenta han egentlig forelsket seg i. Den typisk "gamle" meg. Kanskje er det positivt og kanskje negativt. Ikke vet jeg. Men så lenge jeg trives bryr jeg meg egentlig ikke så stort så lenge det ikke plager andre for mye.
Uansett, nå begynner de folka jeg faktisk hang med den i tiden å komme tilbake til meg. Og jeg får rett og slett flashbacks. Det er nesten litt skummelt.
Men det var egentlig ikke poenget, nå begynner jeg å falle tilbake til den jenta han egentlig forelsket seg i. Den typisk "gamle" meg. Kanskje er det positivt og kanskje negativt. Ikke vet jeg. Men så lenge jeg trives bryr jeg meg egentlig ikke så stort så lenge det ikke plager andre for mye.
Uansett, nå begynner de folka jeg faktisk hang med den i tiden å komme tilbake til meg. Og jeg får rett og slett flashbacks. Det er nesten litt skummelt.
Men nå har jeg bare skrevet uten i det hele tatt å tenke på skrivefeil eller noe som helst. Jeg måtte bare få det ut! Jeg blir nesten litt forvirra av det hele. Kanskje uten grunn?
Har dere kanskje noe lignende erfaring?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar